Folat
Nevralrøret og nevralrørsdefekter
Bakgrunn for folatanbefalingene
Når informere?
Folatanbefalingene i sin helhet
 

 


Folat er et B-vitamin som forekommer i en rekke former. Andre betegnelser som blir benyttet er folacin, folinsyre og folsyre. Folsyre er den syntetiske formen av vitaminet, og virkestoffet i vitamintabletter. I matvarer og intracellulært i kroppen er det en annen form for folat som dominerer - polyglutamatforbindelser. Den sirkulerende formen er monoglutamatet 5-metyl-tetrahydrofolat. Folat er den anbefalte samlebetegnelsen for alle disse ulike formene av vitaminet.

Folat finnes i grovt brød og andre grove kornvarer, brokkoli, spinat og andre dypgrønne grønnsaker, tørre bønner og sitrusfrukter.

Folat har viktige oppgaver i kroppen ved omsetning av aminosyrer og ved dannelsen av proteiner. Forskning har vist at høy konsentrasjon av aminosyren homocystein i blodet er en sterk risikofaktor for utvikling av ulike former for hjerte- og karsykdom. Studier viser at et kosthold rikt på folat, eller folat tilført som tilskudd, kan redusere nivået av homocystein. Det man-gler imidlertid ennå gode studier som viser at en senkning av homocystein-nivået ved økt folatinntak reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom.

Folatmangel fører i første omgang til redusert serumfolat fulgt av et fall i folatkonsentrasjonen i erytrocyttene (blodlegemene), som reflekterer nivået av folat i leveren. Etter flere måneders mangel oppstår det klassiske tegnet på folatmangel; megaloblastisk anemi. Dan-nelsen av erytrocytter blir angrepet. Symptom-ene er generelle og inkluderer slapphet, tretthet, hodepine, kvalme, diaré, irritabilitet og glemsomhet. Mangel på folat vil også gi økte verdier av aminosyren homocystein i blodet, noe som igjen er en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer.

Folatmangel fører til forstyrret celledeling og forandringer/reduksjon i proteinsyntesen. Dette kan særlig gi utslag i hurtigvoksende vev, for eksempel tidlig i fosterutviklingen. Celledeling og proteinsyntese er nødvendige prosesser for dannelsen av nevralrøret.


Nevralrøret og nevralrørsdefekter
Nevralrøret omfatter hjerne og ryggmarg. I fosterlivets første to - tre uker blir nevralrøret anlagt som en plate. Omtrent fire uker etter befruktningen er platen omdannet til et rør. Den forreste delen blir til hjerne, og den bakerste til øvre del av ryggmargen. Etter vel 30 dager er nevralrøret lukket.

Nevralrørsdefekter er alvorlige medfødte misdannelser som skyldes forstyrrelser i lukkingen av nevralrøret. Nåværende viten tyder på at både arv, folatmangel og andre miljøfaktorer kan spille inn. Mekanismene som ligger bak er ennå ikke klarlagt.

Det er tre hovedtyper av nevralrørsdefekter:

  • Anencephali - manglende utvikling av hjerne og skalle
  • Encephalocele - hjernebrokk
  • Spina bifida - ryggmargsbrokk
De to førstnevnte nevralrørsdefektene er uforenlige med liv.

Ryggmargsbrokk er den vanligste nevralrørsdefekten, og den utgjør om lag halvparten av tilfellene. Ved ryggmargsbrokk er det en manglende lukking av ryggmargen. Dette opptrer som forskjellige typer av utposninger av sentralnervesystemets hinner med eller uten huddekke, og med et varierende innhold av nervevev. Rygg-margsbrokk varierer i alvorlighetsgrad, og kan både være assosiert med lettere funksjonsforstyrrelser og med alvorlige lammelser kombinert med tap av kontroll over vannlating og avføring.

I Norge meldes det om rundt 60 tilfeller av nevralrørsdefekt per år. Dette utgjør 1 tilfelle per 1000 svangerskap etter 16. uke. Forekomsten har holdt seg relativt stabil de siste 30 årene.


Bakgrunn for folatanbefalingene
Undersøkelser utenfor Norden har gitt mistanke om at lav folatstatus hos gravide medfører økt risiko for nevralrørsdefekt hos fosteret. Nyere forskning viser at folattilskudd reduserer risikoen for å føde et barn med nevralrørsdefekt. Studier fra andre land tyder på at dersom alle gravide kvinner tar folattilskudd, kan antall nye tilfeller av nevralrørsdefekt reduseres med mellom 50 og 75%. Dette gjelder både blant kvinner generelt, og blant kvinner som tidligere har hatt et svangerskap med nevralrørsdefekt. Det er ikke tilstrekkelig grunnlag for direkte å sidestille folattilskudd og kostfolat i forhold til risikoreduksjon for nevralrørsdefekt. Inntaket av folat fra maten reduserer risiko for nevralrørsdefekt, men den beskyttende virkningen er vist sikrere og sterkere ved bruk av folattilskudd. Det er imidlertid viktig at betydningen av tilstrekkelig folat gjennom maten også vektlegges. Et slikt kosthold vil dessuten gi et godt grunnlag for dem som ikke har tatt tilskudd i forkant av graviditeten.

Usikkerhet om data over folatinnhold i matvarer gjør at vi ikke har sikre data over folatinntak i Norge. Men anslag er gjort på bakgrunn av NORKOST, en landsrepresentativ kostholdsundersøkelse blant voksne over 16 år, og på bakgrunn av en undersøkelse blant gravide på Aker sykehus i Oslo. Anslaget over folatinntak er på om lag 200 mikrogram (0,2 mg) per dag for kvinner. Den norske næringsstoffanbefalingen er på 300 mikrogram (0,3 mg) per dag for alle voksne, og 400 mikrogram (0,4 mg) per dag for gravide og ammende.
Nedenfor følger folatanbefalingene for kvinner i sin helhet.


Når skal det informeres om folat?
Det er mange situasjoner hvor det vil være naturlig å informere om folatanbefalingene og om sammenhengen mellom folat og nevralrørsdefekter, bl.a.

  • ved prevensjonsveiledning
  • ved utføring av graviditetstester
  • når spiral tas ut
  • ved salg av prevensjonsmidler
  • ved salg av graviditetstester

Folatanbefalingene i sin helhet
Kvinner som planlegger graviditet eller som kan regne med å bli gravide, anbefales et folatinntak på minst 400 mikrogram daglig. En slik mengde kan via kosten oppnås ved et høyt inntak av matvarer rike på folat, som brokkoli, spinat og andre dypgrønne grønnsaker, tørre bønner, samt appelsiner og appelsinjuice. Grovt brød og andre grove kornvarer er også viktige folatkilder.

For mange kvinner vil det være vanskelig å oppnå 400 mikrogram folat i kosten. Dessuten er det holdepunkter for større risikoreduksjon ved et ekstra folattilskudd. På denne bakgrunn anbefales derfor kvinner som planlegger graviditet eller som kan regne med å bli gravide, et ekstra folattilskudd på 400 mikrogram daglig. Folattilskuddet bør tas i god tid før graviditeten, fra siste måned før forventet befruktning og i svangerskapets første to til tre måneder. Et slikt tilskudd er uten kjente bivirkninger.

For kvinner som ikke har tatt folattilskudd før graviditeten, anbefales folattilskudd så snart graviditeten antas eller oppdages, og i svangerskapets første to til tre måneder.

For kvinner med antatt økt folatbehov p.g.a. sykdom eller bruk av medisin (f eks ved epilepsi) og for kvinner med nevralrørsdefekter i egen eller partners nærmeste familie, anbefales det å konferere med lege om tilskudd i høyere doser enn 400 mikrogram daglig anses nødvendig.

Kvinner med særlig økt risiko. Kvinner som tidligere har hatt graviditet med nevralrørsdefekt eller som selv eller hvis partner har nevralrørsdefekt, anbefales et ekstra folattilskudd på 4 milligram per dag fra siste måned før befruktning og i svangerskapets første to til tre måneder, under tilsyn av lege. Brukt over begrenset tid er det ingen kjente alvorlige bivirkninger ved et slikt tilskudd.

Resten av svangerskapet
Gravide og ammende kvinner anbefales i følge de norske næringsstoff-anbefalingene et folat-inntak på 400 mikrogram per dag gjennom hele svangerskapet og i am-meperioden. Det er imidlertid realistisk å forvente at en stor andel gravide og ammende bare får om lag 200 mikrogram folat per dag via kosten. Derfor vil det for mange være behov for et folattilskudd også resten av svangerskapet og i ammeperioden. Et alternativ er da å ta et tilskudd på 200 mikrogram folat per dag i de 6 siste månedene av svangerskapet og i ammeperioden.

Kvinner i fertil alder generelt anbefales et inntak av folat på 300 mikrogram per dag fra kosten ifølge de norske næringsstoffanbefalingene. For å oppnå dette bør de være spesielt nøye med kosten. Det anbefales ikke at kvinner skal ta en daglig tilskuddsdose folat i hele den fertile perioden. Det bør derfor satses på kostråd som viktigste virkemiddel overfor kvinner generelt.